Jon Tallak, Haslum Krematorium 30. juli 2010

Det ble en veldig fin og verdig seremoni igår som jeg er sikker på at Tallak ville satt pris på. Stor takk til Sunniva Gylver som klarte å formidle alle sider ved Tallak på en fin måte. Vi kunne ikke få en bedre prest.

Til slutt vil jeg få takke for alle vennlige ord jeg har fått de siste ukene. Har ikke fått svart alle, men jeg er dypt takknemlig for deres deltagelse i denne vanskelige tiden for Tallak.

Uten dere ville jeg ikke klart dette.

Håper vi alle kan sees når minnene om Tallak ikke er så vonde å tenke på.

Vennlig hilsen
Svein

For de mange som ikke fikk vært tilstede under selve bisettelsen eller minnestunden kan her høre seremonien i Kapellet og minnetalene.


____________________________________________________________________________________


Bisettelse

Sunniva Gylver




Minnestund


Brit


Kristin


Vibeke


Knut


Svein


Terje Burås - Postbanken Eiendom

Tallak

Tallak bisettes i Haslum Krematorium, store kapell, fredag 30. juli kl 14.

Jeg håper mange venner og kollegaer vil være sammen med Tallak denne siste gang.

Det vet jeg Tallak ville blitt glad for!

Svein


*************************************************************************************

En gave til Kreftforeningen vil være noe Tallak ville sette stor pris på.

Minnestund for Tallak

Vi vil gjerne invitere til en minnestund for Tallak i morgen 23. juli i Kapellet på Hospice Lovinseberg.

Du er hjertlig velkommen til å ta et siste farvel med Tallak og ha en stund alene med han om du ønsker det.

Minnestunden vil starte kl 14:00

Svein

Tallak er død

Tallak døde idag 22. juli kl 17:45.

Jeg holdt han godt i hånden.

Takk for alt kjære Tallak.

Svein

Stabilt

Det er ingen dramatiske endringer for Tallak. Han får mye smertestillende og sover fortsatt veldig tungt. Pusten er jevn og ingen opphold.

Av og til åpner han øynene, men blikket er tomt. Får heller ikke mye respons i hånden lenger, men jeg prater mye med han. Det tror jeg han synes er fint.

Våre kjære hjelpere på Lovisenberg gjør alt og mer til for å hjelpe Tallak. En har aromaterapi som interesse og idag kom hun med sin egen oljeblanding hun hadde laget hjemme. Den het "Tallaks olje til massasje". Den masserte hun godt inn og så gråt vi begge to sammen etterpå.

For vi har grått veldig mye her de siste dagene. At Tallak plutselig gikk over i den siste fasen har vært vondt å oppleve. Alt blir så veldig nært og virkelig. Det er ingen responsflater igjen på grunn av de sterke medikamentene som skal holde smertene borte.

Men Tallak er ikke alene. Brit, Vibeke, Helge og jeg passer på han hele tiden, med god kyndig hjelp av staben her på Hospic Lovisenberg.

Tallak vil snart forlate vår virkelighet. Når han reiser skal han ikke være alene.

Svein

Tallak er kommet til en ny fase

Siste kveld og natt har vært en av de tøffeste med samtidig en av de fineste opplevelser jeg har hatt.

Tallak hadde et veldig behov for kontakt i går kveld. Som vanlig tok jeg den høyre hånden hans og vi snakket sammen. På vår spesielle måte. Han var våken og pusten endret seg også. Fra å hatt lange pauser, var den nå plutselig normal. Det var så godt å høre på. Han var så rolig. Ansikten viste ro. Vi gjorde små bevegelser med hånden, klemte mykt, av og til hardt. Av og til helt stille. Jeg sa viktige ting. Han svarte med bevegelser. Øynene hans var åpne hele tiden. Slik gjorde i vi i over to timer. Jeg må ha sovnet etterhvert.

Jeg våkner senere på natten av at Tallak klapper meg ømt på hånden. Øynene hans var åpne. Jeg strevde med å holde tårene tilbake. Dette var magisk. Er han iferd med å komme tilbake til oss?

Det var desverre ikke det. Det var Tallak som ville si farvel til meg. Han må ha visst han skulle videre. Litt senere fikk han smerter i brystet. Vanskelig for å puste. Hadde mye slim han ikke klarte å få opp. Pleierne kom. De ga han medikamenter. Han fikk også noe å sove på. Etter en stund sovnet han dypt med sin hånd i begge mine. Jeg sovnet også etterhvert.

I dag tidlig kom de samme tunge pustelydene. Jeg trodde det var slim, men det var ikke det. Han hadde smerter i hodet. Trykket har økt. Han fikk en stor dose med morfin.

Han sovnet dypt. Jeg tror han vil være i søvnen til han reiser fra oss.

Svein

Tallak sliter tappert

Det er ikke mye jeg kan fortelle om idag. Tallak sover for det meste men er også våken av og til. Han sliter mye med å hoste opp fra brystet men har fortsatt kraft nok. Men han er veldig sliten nå.

Det er mektig å sitte her. Det veksler mellom tårer og samtidig håp om at han snart må få slippe fra. Han har kjempet nok nå. Men samtidig vet jeg ikke hvordan jeg skal klare å leve uten denne kloke snille mannen.

Det virker som han beveger seg mellom virkelighet og drømmeland. Pusten stopper av og til opp men for så å komme plutselig tilbake. Det er som han tar små prøveturer, kanskje inn i en verden han glimtvis har fått tilgang til?

Det føles også godt å være sammen med Tallak nå. Han er veldig rolig. Har en følelse at vi må ha kommunisert på en eller annen måte i natt. Jeg er ihvertfall mye mer rolig og har mer energi idag.

Svein

En urolig natt

Tallak har hatt en urolig natt. Hostet mye. Brit har ligget på et naborom og sovet i natt. Hun sitter hos Tallak nå. Jeg skal prøve å sove litt.

Men han er fortsatt med oss. Vi har holdt hverandre i hånden i hele natt. Det var godt for oss begge. Vi har snakket mye sammen som igår natt. Det er en gave å få være sammen med han nå. Ufattelig sterkt.

Svein

En rolig natt er forbi

Det er morgen og solen skinner inn til oss her på Lovisenberg. Tallak har hatt en rolig natt. Sover tungt, men pusten virker roligere.

Han åpner øynenen av og til men blikket er tomt, uten bevegelse. Så glir øynenen sakte igjen og pusten blir dypere.

Det har vært en natt jeg ikke klarer å definere akkurat nå. Jeg har ligget på gulvet rett ved siden av Tallak. Sovet litt, bråvåknet for å lytte til pusten eller bråvåkne idet Tallak snappet etter sin.

Skillet mellom eget liv og Tallaks vei ut av sitt har vært vanskelig å være i. Trenger litt tid til å sortere.

Men en ting er klart. Når livet kan være så uendelig brutalt mot oss, må vi samtidig være så uendelig takknemlig når livet gir oss det motsatte.

Det er Tallaks siste gave til oss. At vi må ta godt vare på livet. Være gode mot hverandre og ikke minst oss selv.

Livet er tilfeldig og alle livets realiteter kan når som helst bli kastet imot oss. Enten som en mild sommervind eller ett brutalt knyttneveslag.

Jeg ønsker Tallak slipper snart nå. Slipper ut av denne brutaliteten livet har kastet på han. En brutalitet uten rettferdighet.

Sov godt min kjære Tallak.

Svein

Små korte håndtrykk

Tallak sover fortsatt tungt. Noen små pustebevegelser etterfulgt av en lang pause. Nesten som om han glemmer å puste. Nesten som om han gjør smådykk for så å komme til overflaten for å puste.

Kanskje ser han noe vi ikke ser. Kanskje en ny spennende verden han snart skal over i.

Han er våken i korte øyeblikk. Små øyeblikk der vi får sagt viktige ting til hverandre. Tallak svarer ikke med ord. Han svarer med små håndtrykk i hånden min. Når jeg sa hvor uendelig glad jeg var i han, svarte han med å klemme hånden min hardt. Lenge.

Det var veldig godt. Tallak er fortsatt med oss. Han hører alt vi sier til han. Men han glir snart over til den andre siden.



Svein

Tallak forlater oss snart

Helsen til Tallak har i løpet av dagen blitt dårligere. Han er fortsatt kvalm og har ikke tatt til seg næring. En innlagt smertepumpe gir han gjevn tilførsel av lindrende stoffer.

Pusten hans er veldig ujevn. Han har respondert litt, men er veldig svak.

Mor Arna, Helge og Brit er hos han nå.

Svein

Smertene brer seg

Når jeg kom idag var Tallak veldig medtatt og ga ingen respons. Han hadde kastet opp flere ganger, hadde hodesmerter og var svimmel.

Det er med all mulig sannsynlighet svulstene som begynner å vokse igjen og som nå er i ferd med å ta fra Tallak de siste bitene av livet hans.

Det vi har visst skulle komme er nå i ferd med å skje. Han har den siste uken hatt mer og mer problemer med å uttrykke seg. Igår var det spesielt merkbart. Jeg tror han skjønnte at noe var i ferd med å skje.

Tallak sover godt nå. Han virker rolig. Her er all fokus på at Tallak ikke skal ha det vondt. Jeg er veldig glad vi fortsatt er her på Lovisenberg. Det beste stedet i verden Tallak kan være akkurat nå.



Svein

En ny dag

Det er ikke så mye nytt her fra Lovisenberg idag. Tallak spiser godt og han sier det er godt å være her.

Men det som er merkbart og som stadig endrer seg negativt, er Tallaks evne til å formulere og uttrykke seg. Synet er også veldig dårlig nå. Det er vondt å oppleve.

Svein

Formen fortsatt stabil

Det er ikke så mye å helde herfra enn at formen ikke har endret seg merkbart siden idag tidlig. Vi har heller ikke fått svar på prøvene som ble tatt.

Britt var her i hele ettermiddag. Søster Kristin fra Skottland stakk innom. Det samme gjorde Kjell Magne.

Nå er kveldsmaten inntatt og det er snart litt stell før natten.

Svein

En liten bekymring

Idag er det regntunge skyer og kraftig vind som preger Oslo. Lyn og torden er visst også i anmars.

Her på rom 329 er dagen startet greit. Frokost og den daglige bagelsen er i ferd med å inntas.

Det er en liten bekymring hos sykepleier Astrid idag. Mulig Tallak har fått en liten infeksjon i urinveien. Men inntil nå, ingen feber eller noe andre ubehag. Så vi venter på svar på prøver som er tatt.

Ellers er Tallak veldig stille idag og akkurat lagt seg for å sove litt.

Svein

Nok en fin dag

Her på Lovisenberg har vi nok en god dag og enorm forskjell fra det vi opplevde i helgen og spesielt på mandag. For da var jeg veldig bekymret om han skulle klare det.

En teori er at Tallak hadde en infeksjon i helgen som han slet med og som dermed satt han helt ut.

Akkurat nå sitter han i sengen og spiser en deilig frokost bestående av spesialbagels fra Åsengatas gormetkjøkken, en omelett og en toast.

Senere idag skal vi se om vi klarer å komme oss ut i hagen. Solen ser ut til å stikke mye fram mellom skyene idag.

Svein

Det er ingen skam å snu

Hospice Lovisenberg trakk i ettermiddag søknad om flytting for Tallak.

Det ble Tallak veldig, veldig glad for. Flere av pleierne har også sagt de satte pris på denne beslutningen.

De har begynnt å bli glad i han de også.

Svein

Tallak er våken

Når jeg kom idag tidlig satt Tallak i sengen og spiste frokost. Nå har vi tatt oss en god kopp med blåbær begge to og småsnakket litt. Jeg fortalte at han hadde sovet nesten hele helgen og at jeg hadde vært veldig redd for han. Han svarte at det er deilig å sove og at jeg ikke trengte å være redd.

Nå sover han igjen. Det var veldig fint å få han tilbake, selv for en liten stund.

Håper han kommer tilbake.

Svein

En rolig kveld

Det er kveld og Tallak sover fortsatt godt. Han våkner av og til men søvnen tar fort over.

Det er enda tydligere ikveld at han ikke har tenkt å komme tilbake. Han har lagt ut på sin siste reise vi kan være med på.

Det er godt men samtidig veldig vondt å være her. Men det er viktig at Tallak ikke er alene om han vil ha en hånd å holde i.

Svein

Tallak har løsnet fortøyningen

De siste dagene har Tallak blitt svakere og svakere. Han ha sovet mye og det har blitt vanskligere å forstå hva han sier.

Jeg tror Tallak har bestemt seg for å starte den lange reisen.

Det er veldig vondt å så se han glir lengre og lengre fra oss, men vi må være glade for at han har orket å kjempe så lenge han har gjort. Har kjempet så lenge for å være sammen med oss. Nå må vi snart leve våre liv uten Tallak.

Jeg og Vibeke sitter hos han nå. Han sover tungt. Han har ingen smerter.

Svein

Nok en hviledag

Dette melder Vibeke som sitter hos Tallak nå. Og det er igrunn like greit å sove over det triste været vi har i Oslo idag. Regnet sildrer ned.

Da er det bedre å samle krefter til en tur ut når solen titter frem igjen, forhåpentligvis imorgen.

Svein

Hviledagen

Her på Lovisenberg har helgen senket seg. Det er rolig i gangene og ikke den helt store trafiken av leger osv. Og det vet Tallak å utnytte.

For her soves det. Mulig det er strabasene igår kveld som fortsatt setter spor...

Svein

Gjett hvor vi har vært ikveld...

Nå har vi akkurat kommet inn fra et par deilige timer ute i hagen og en mild kveldssol. Nå er det over i sengen og en ganske så forsinket kyllingklubbmiddag.

Svein

Fin inngang til helgen

Idag har vært en fin dag. Ingen sterke smerter og ingen sterke saker innabords.

Vibeke satt her først idag og hun hadde med seg deilige norske jordbær. Jeg kom med nystekt spesialbagels og den går ned på høykant i dette øyeblikk.

Har også hatt en møte med legen idag, der vi gikk gjennom status for videre opphold her på Hospice Lovisenberg. Det som er fakta er at det idag er over to uker siden Tallak kom hit fra Aker. Og det er to uker som er den tiden som normalt blir gitt. Det som også er fakta er at Tallak, selv etter to uker, er bedre enn det som normalt er for mennesker her på Hospicet.

På grunnlag av dette sender de idag et brev til bydelen der de spør om det finnes et sted som er mer egnet Tallaks helsetilstand. Grunnen er at han ikke trenger den spisskompetansen som de har her. Men utfallet av dette er høyst uklart. Det kan godt være Tallak blir værende her. Uansett vil endring i oppholdsted bli grundig sjekket av undertegnede før det skjer noe som helst!

Ha en fin fredagskveld alle sammen!

klem fra
Svein & bagelsfantomet Tallak

En grå dag i Oslo

Men inne er det greit. Ingen smerter av betydning og ingen sløvende medisiner. Vibeke har sittet her i formiddag og jeg kom for en liten stund siden.

Idag har det vært ukens tverrfaglig møte og signaler derfra er at de har startet en vurdering om å utskrive Tallak fra Hospice Lovisenberg. Rett og slett fordi helsetilstanden hans går mer oppover enn ned. Jeg har ikke fått snakket direkte med legen om dette men venter å få en samtale enten idag eller imorgen.

Inntil videre får vi ta en dag av gangen. Håper selsagt vi kan bli her så lenge som mulig. Blir det noe annet skal ihvertfall ikke det bli noe dårligere!

Svein

Idag er en god dag

Idag er en god dag. Tallak har mindre smerter og klarte seg med èn pinex for det som var av ubehag. Og det er bra! Som Tallak sa: "jeg blir så surrete av den morfinen". Og jeg er helt enig. Tallak er best uten morfin.

Idag spurte han masse om hvordan vi hadde det igår kveld og om spanjolene var fornøyd med oppholdet. Jeg kunne bare konstatere at alle sammen hadde hatt det strålende. Mye takket være Arild som har tatt så usedvanlig godt av de siden de kom og til de ble satt trygt på bussen til Rygge idag. En stor takk til deg Arild!

Og som dere ser på bilde har vi kommet til lunsj og en deilig, nystekt bagels med masse bacon, ketsjup, tomatpesto og rødløk. Det kan vi anbefale!

Og nå kom også Brit inn - så da må vi stoppe her.



Hilsen
Tallak & Svein

Det ble en fin kveld

Etter en lang dag med masse smerter fikk Tallak endelig sagt farvel til Ferney og Juan for denne gang. De fikk hver for seg en lang og fin stund sammen.


fra venstre: Jorulf, Rafal, Juan, Ferney og Jarle

Fortsatt vondt i ryggen

Tallak har nok en dag vondt i ryggen, men virker piggere enn igår. Akkurat nå spiser vi frokost, Tallak med spesial-bagels fra kjøkkenet i Åsengata.

Planen i ettermiddg er å komme ut i hagen og være sammen med Ferney, Juan og hans kamerat. Det blir siste møte denne gang før de reiser hjem imorgen.

Svein

Det ble en god dag til slutt

Tallak fikk til slutt kontroll over smertene og fikk endelig møte sine venner fra Spania i ettermiddag.

Det ble et følelsesmessig sterkt møte. De hadde ikke sett Tallak siden september 2009.

Etter en fin stund sammen sendte Tallak de på dør, slik at de fikk tid til å se mer av sommer-Oslo. I tillegg var det ordre om å spise og drikke godt på hans regning på Vognmann Nielsen. En av de bedre i Oslo.

Imorgen er planen til Tallak at vi alle møtes i hagen på Lovisenberg sånn rundt 2. Mye hyggligere det enn det varme rommet. Værgudene er ihvertfall med oss.

Svein

En vond morgen

Dagen startet dårlig for Tallak. Han våknet med kjempevondt i ryggen og den roet seg ikke ned før etter andre dose med morfin. Nå har smertene slippet taket og han sovner nok snart.

Det var synd at det skulle bli idag siden vi har besøk helt fra Spania. Men Arild tar seg av de noen timer så håper vi at Tallak blir klar for besøk senere i ettermiddag.

Svein

Bagels til besvær

Idag var det på tide å rippe opp i gamle Bangkok vaner. Tallak ville ha bagels. Og det er ikke så enkelt å få til når alle Bagelseriene i Oslo er stenkt på søndager.

Så det ble en liten utfordring å finne disse rare rundstykkene med hull i. Men den som leter, finner. Etter en lang kjøretur fant jeg endelig èn Deli som hadde èn eneste igjen.

Så var det hjem for å steke bacon og hakke opp rødløk før det hele ble satt sammen til, ihvertfall det Tallak mente, den beste han hadde fått til nå...

Så nå er sengen full av bagels-smuler og Tallak ser ut til å ha det helt all right.

Imorgen ser vi fram til storbesøk fra Spania. Jorulf har shaina opp leiligheten til Tallak og Arild er klar for et par turer over Grønland ikveld og natt for å innlosjere våre gjester.

Imorgen rundt 12 kommer de til Tallak. Det gleder alle seg til!

Svein

Etter regn kommer sol

Etter en regnfull lørdagskveld og natt, stikker solen igjen fram mellom skyene. Her på Lovisenberg er det en god dag. I natt hadde Tallak en del vondt i brystet og ryggen. Han var også veldig varm og svettet en del. Men det har heldigvis gitt seg nå.

Akkurat nå er Tallak nyvasket, nybarbert og smørt inn med masse deilige kremer. Det var så godt at han nå snorker godt.

Ellers har Tallak hatt ett hyggelig besøk av Jostein og snart kommer Vibeke med sin daglige tilførsel av positive energier.

Svein

Vi klarte det igjen!

For andre gang klarte vi å komme oss ut i hagen! Nå har vi sittet og kost oss ute i flere timer og spist nystekte vafler med rørte jordbær og is. Det var kjempedeilig!

Nå er vi tilbake i rommet og klar for en liten førmiddagslur.





Svein :-)

En rolig dag på Lovisenberg

Det er lørdag og tempoet er rolig her på Hospice Lovisenberg. Så da bruker vi likegodt tida til å slappe av. Det synes Tallak er helt ok. Han har det bra idag. Ikke vondt noe sted. Vi sitter bare å småsover/prater innimellom.

Vi har fått evaluering av Tallaks benstyrke og konklusjonen er at den idag er for svak til å bygges opp. Så da må vi overlate ansvaret for dette til de høyere makter.

Men sukkernivået har normalisert seg på rundt 6. Den var oppe i 36 - så den er ihvertfall ok. Inntak av insulin er derfor mer enn halvert.

Da har vi gutta på rom 329 ikke mer å melde enn å ønske alle en riktig god helg.

Svein

Solen skinner

Idag er en god dag. Ingen vondt hverken i nakke eller hodet. Da ligger det muligheter for en tur i hagen.

Ellers er de siste brikkene iferd med å falle på plass før Ferney og Joan kommer søndag kveld. Det er Arild, som akkurat nå kom inn døren, som holder i trådene her. Det er bare han, i tillegg til Vibeke, som snakker spansk. Vibeke kommer om ikke så altfor lenge og blir her noen timer med Tallak.

Så da ser alt ut som det blir en god dag her på Lovisenberg.

Svein

Vond nakke

Litt tung start idag med vond nakke. Prøvde først med en paracet og en varmepute - men siden solen steker utenfor ble det i varmeste laget.

Elles ble det for sent for rullestol igår - men vi får se hva vi kan få til i løpet av dagen. Det hadde vært fin om Tallak kunne være "oppe" når mor Arna og Helge kommer i ettermiddag.

Svein

Nok en strålende dag - inne

Dagen idag startet litt tregt men tok seg kraftig opp ved lunsjtider. Da kom Georg fra Bali på besøk, sammen med Arild. Det var ifølge ryktene et veldig hyggelig gjensyn.

Så etter en stund kom Kristin og søsteren Vibeke innom. Kristin ga Tallak en deilig fotmassasje som han satt uendelig stor pris på. Vibeke brukte sin kraft og energi til en god healing på Tallak. Det er vi alle spent på å se resultatene av.

Så var det stille noen timer på rom 329 før Brit kom på besøk. Jeg fikk en kaffe sammen med henne før hun skulle videre.

Nå ligger Tallak og samler krefter til en ny tur i rullestolen. Gårsdagens utflukt ga mersmak!

Svein

ps. nevnte i går at Ferney kom på søndag. Idag fikk vi bekreftet at også Joan fra Valencia kommer. Det skal bli veldig hyggelig å treffe de igjen. Det syns ihvertfall Tallak!! ds.

Yess, vi klarte det!!

Tallak kom seg endelig opp i rullestol og satt flere timer ute i det deilig sommerværet. Det var nummeret før vi måtte få frem solkremen..

Og i hagen fikk vi besøk av Terje fra jobben. Han oppdaterte Tallak om siste utvikling i eiendomsmarkedet. Det syntes Tallak var veldig ok. Terje har en høy stjerne hos Tallak. Det tror jeg er gjensidig.

Etterhvert kom også Jorulf så da hadde vi alle fire en hyggelig stund i hagen på Hospice Lovisenberg.

Svein :)

Et lite lyspunkt?

Idag har det blitt mye soving på Tallak. Han hadde litt hodepine så han fikk litt dop som også genererte søvnsenteret... Men nå er han våken og får litt deilig massasje i nakken (som sannsynligvis var årsaken til pinen).

Mens Tallak sov tok jeg tak i overlegen og fikk en lang prat med han. Vi snakket om den første uken her på Lovisenberg og hvordan han vurderte situasjonen framover. I korte trekk var hans vurdering at Tallak har vært uvanlig stabil - sett i lys av hva som er normalt her. Det er veldig positivt. Det kan derfor se an til at Tallak er for "frisk" til å være her...

På torsdag skal ett tverrfaglig team se på muligheten for en mer systematisk trening og fysioterapi - med det mål å få Tallak på beina. Det ville i tilfelle vært fantastisk!

Men OBS, OBS! Vi må fortsatt ta en dag av gangen. Det er ikke sikkert det er mulig. Vi vet ingenting om hva som skjer i hodet til Tallak. Siste status er to svulster. Er de blitt større eller mindre? Det vet vi ikke. Det vi kan være rimelig sikre på idag er at de ikke er blitt større.

Vi forsetter med 2 glass blåbær-smoothie hver dag, omega 3, gurkemeie og masse, masse andre antioksidanter og vitaminer.

Svein

ps. på søndag kommer Ferney til Norge. Det gleder Tallak seg veldig til!! ds.

Nok en rolig dag

Mandag har det ikke skjedd så mye her på Lovisenberg. Arild var først innom for en liten oppdatering om våre spanske venner, så kom Knut og Guy for å gi en klem før de reiste tilbake til Frankrike.

Neste på programmet idag er litt pleie av føtter og tær før middagen kommer sånn rundt 16:30.

Om Tallak orker skal vi prøve oss på en liten tur rundt på huset før kvelden.

Svein

Hviledagen

Det ble ikke noen rundreise idag heller. Tallak var trøtt og har sovet mesteparten idag.

Men matlysten er der. En stor porsjon fisk med grønnsaker og poteter med en halvkilo sukkerfri vaniljeis som avslutning. Ikke rart det blir mye soving...

Morgendagen får vise om vi får det til.

Svein

Tallak sover godt...

Nok en sommerdag i Oslo

Søndag startet med litt skyer over hovedstaden men nå er det strålende sol. Tallak har litt vondt i hodet idag så vi har målt blodtrykk for å se om det er det som er årsaken. Om vi får kontroll over denne skal vi forsøke oss på en liten rundreise på Lovisenberg senere idag.

Søster Kristin var innom en kort tur idag før hun og Nikolai satte kursen hjemover til Skottland.

Svein

En liten kveldsrapport

En lang dag nærmer seg slutten med mange besøk, de siste var Knut og Guy fra Nice i følge med Jorulf fra Grønland :)

En go`nyhet er at synet har bedret seg i løpet av dagen. Da blir det tv titting og ikke så kjedelig å ligge i sengen.

Ellers har vi satt mål for morgendagen! Det er opp av sengen og sightseeing på Lovisenberg.

Svein

Den store familiedagen

Idag har Tallak hatt besøk av nesten hele familien. Mor Arna, tante Gudrun, Britt, Helge, Elisabeth, Kristin og Nikolai var her i en god halvtime. Det betyr mye for alle å se Tallak - men det tar på.

Nå er Tallak sliten og tar en liten blund før middagen kommer.

Legen har også vært her og nå er det spesielt fokus på en betennelse Tallak har ved et nålestikk på hånden. Vi håper det skal gå over med litt salve og antibiotika. Men hvis det utvikler seg må vi tilbake til Aker. Håper virkelig vi slipper det.

Svein

Flytting tok på kreftene

Det er torsdag ettermiddag og det har vært en travel dag her på Lovisenberg. En stri strøm av hjelpere som alle har ètt fokus: Hjelpe Tallak på alle tenkelige og utenkelige måter.

Idag har ernæringsfysiologen satt opp program for mat og drikke og fysioterapeuten har knadd opp stive ledd og muskler. Tallak vil gjerne komme seg opp, i første omgang rullestol men aller helst for egen maskin.

Men alt skjer langsomt. Kroppen er sliten og har ikke flyttet seg uten hjelp på snart tre uker. Så vi tar èn dag av gangen. Det viktigste er at Tallak har det godt. Og det sørger absolutt alle her på Hospice Lovisenberg at Tallak har.

Nå sover han. Han er god og mett etter en deilig middag. Her er det nemlig eget kjøkken og kokk som tryller fram akkurat det man måtte ønske seg.

Imorgen skal vi prøve å komme oss rundt i rullestol. Tallak vil gjerne se mer av dette prisbelønte huset. Bildet øverst tok jeg i går og viser ett av husene og den flotte hagen.

Svein

...om englene finnes

...så er i hvertfall mange av de her på Hospice Lovisenberg.

Det var min første tanke når vi kom hit igår. Vennlighet, omtanke og omsorg fra alle vi møtte. Nydelige mennesker.

Hospice Lovisenberg ligger rett ved St. Hanshaugen i Oslo sentrum. Tallak har fått ett vakkert rom med frodige trær rett utenfor og fugler som synger for full hals. Her er det godt å være. Og så er det stillhet. Det er noe Tallak setter veldig stor pris på akkurat nå. Ferden hit har vært lang, smertefull og vanskelig.

Den medisinske behandlingen er over. Nå er Tallak overgitt til naturens krefter. Det er en skummel tanke - men samtidig skal vi være åpen for det uforklarlige.

Det er nå det gjelder. Nå må vi alle samle alle de gode, positive tankene og sende de til Tallak. Blir vi mange nok kan det uforklarlige skje.

Svein