De siste dagene har Tallak blitt svakere og svakere. Han ha sovet mye og det har blitt vanskligere å forstå hva han sier.
Jeg tror Tallak har bestemt seg for å starte den lange reisen.
Det er veldig vondt å så se han glir lengre og lengre fra oss, men vi må være glade for at han har orket å kjempe så lenge han har gjort. Har kjempet så lenge for å være sammen med oss. Nå må vi snart leve våre liv uten Tallak.
Jeg og Vibeke sitter hos han nå. Han sover tungt. Han har ingen smerter.
Svein
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar