Det er morgen og solen skinner inn til oss her på Lovisenberg. Tallak har hatt en rolig natt. Sover tungt, men pusten virker roligere.
Han åpner øynenen av og til men blikket er tomt, uten bevegelse. Så glir øynenen sakte igjen og pusten blir dypere.
Det har vært en natt jeg ikke klarer å definere akkurat nå. Jeg har ligget på gulvet rett ved siden av Tallak. Sovet litt, bråvåknet for å lytte til pusten eller bråvåkne idet Tallak snappet etter sin.
Skillet mellom eget liv og Tallaks vei ut av sitt har vært vanskelig å være i. Trenger litt tid til å sortere.
Men en ting er klart. Når livet kan være så uendelig brutalt mot oss, må vi samtidig være så uendelig takknemlig når livet gir oss det motsatte.
Det er Tallaks siste gave til oss. At vi må ta godt vare på livet. Være gode mot hverandre og ikke minst oss selv.
Livet er tilfeldig og alle livets realiteter kan når som helst bli kastet imot oss. Enten som en mild sommervind eller ett brutalt knyttneveslag.
Jeg ønsker Tallak slipper snart nå. Slipper ut av denne brutaliteten livet har kastet på han. En brutalitet uten rettferdighet.
Sov godt min kjære Tallak.
Svein
Det er så trist, men samtidig så kjekt måten du deler din opplevelse sammen med Tallaks i hans siste dager!
SvarSlettJeg sitter her og føler det du føler - det sikkert alle andre som leser dette føler.
Jeg lovet tallak at jeg skulle ta med Monopol neste gang jeg kom - han smilte litt til oss og sa: JA!
Ut fra det jeg leser nå - så virker det som om det var en av hans bedre dager han hadde da vi var der.
Tallak er en kjernekar og jeg håper at jeg får treffe ham igjen... kanskje ikke her - men i en annen verden...
Jeg tror at han vet at vi alle er veldig glad i ham og setter veldig stor pris på ham!
Igjen - Svein - takk for at du deler dette med oss. Du er en sann venn som stiller opp i hans siste dager - timer....
Kjære Tallak,
SvarSlettDu har vært en klippe i livet for mange. Alltid stødig. Alltid den man kunne snakke med og få gode råd. Enten det var business eller privatliv. Du svarte ofte med et spørsmål, som fikk oss til finne svaret selv. Du er så uendelig klok, Tallak.
Jeg bad deg sove godt i går kveld. Det var vondt å gå fra deg. Men jeg visste at Svein ville være hos deg hele natta. Svein uttrykker så fint det vi alle føler.
Vi skjønner at reisen snart er slutt. Takk for at du ville reise sammen med oss, Tallak.
Jeg vil aldri glemme deg, kjære Tallak. Håper at du får slippe snart. Jeg fikk sagt farvel på fredag og tror at du hørte meg når jeg fortalte hvor glad jeg er i deg.
SvarSlettHåper også at Svein kommer gjennom dette uten å miste noe av seg selv. Jeg tror det snart er nok nå. Du er en engel, Svein! Det kommer snart lysere dager, så hold ut litt til.
Tusen klemmer fra Jorulf i Atlanta.